DU FÅR DET DU SÅR

 

LØS HUND , ETABLERTE MØNSTER, NATUR - OG KULTURFORSKJELLER.

For ei lita stund siden var det en debatt på ei lapphundgruppe på facebook om det å kunne ha hundene sine løse. Det kom tydelig frem at noen ALLTID hadde hundene sine i band uavhengig av bandtvang eller ikke, og at de var veldig påpasselig med å unngå å la ytterdøra stå åpen sånn at hunden ikke skulle stikke av ... Det forstår jeg godt når det er snakk om valper eller unghunder, og da spesielt i bystrøk, der slike ting enten ikke har vært prioritert eller hvis hunden enda ikke har lært å innrette seg etter hva som forventes av den på området. Men enkelte syntes vist at det er både uansvarlig og galt at folk som bor landlig eller langt til fjells har etablert et litt "friere" hundehold enn disse byhundene. Men er det nå egentlig det?

Man trenger ikke nødvendigvis å gå på organiserte hundetreninger for å lære hunden hva du forventer av den. Men man må være systematisk tydelig og konsekvent. Det er ikke opp til hunden hva slags mønster som blir etablert, eller hundens skyld hvis det svikter. Det er opp til eierne hva disse legger opp til og tålmodig og langsiktig etablerer og opprettholder. Enkelte raser ligger det lettere for enn andre, bordercollie og finsk lapphund har vært gårdshunder i så mange generasjoner at det nesten ligger i genene på dem, ihvertfall hos mange av tispene, og da er det veldig lett å etablere "gårdshund-mønster" hos dem.



Men så enkelt har det egentlig vært tenkt i min verden:
hunden skal få tydelig og masse erfaring (etablere mønster) på det vi ønsker og unngå å få erfaring med det vi ikke ønsker, og det er ikke tilfeldighetene som skal råde men mitt hele og fulle ansvar å tilrettelegge for det blir sånn.

Ingen ting er lettere enn å lære en finsk lapphundtispe å fungere hjemme og på tur i skog og mark uten band, vil jeg påstå, ihvertfall sammenlignet med de fleste andre hunderaser. Når Benita var ung så hadde jeg alltid øynene på henne når hun var løs sånn at hun ikke skulle få etablere erfaring med å gjøre ting vi IKKE ønsket (som å streife avgårde på egen hånd). Nå er hun voksen, nå trenger jeg ikke det lenger..nå er det HUN som følger MEG - men det har jeg forsåvidt altid krevd at hun skulle gjøre også da. . Hun holder seg til det etablerte mønsteret på hjemmebane også og overholder grensene selv nå. Vil hun ut så går hun ut, og verandadøra står ofte helt åpen.. Vil hun inn så går hun inn. Det er alltid folk hjemme. Og er vi ikke hjemme så er hun med oss der vi er.

Hun sitter ivrig ute på gårdsplassen og følger med hvis far holder på med noe utendørsarbeid. Sånn som så mange andre voksne gårdshunder gjør. Hun går ingen andre plasser, og sørger sjøl for å ikke gå i veien hverken for traktor eller sag.

Vi har 10 mål tomt rundt huset, og det jo har uten tvil vært en stor fordel.
Hunden vår går nesten alltid løs her. Men vi bryter hverken lover, normer eller regler av den grunn.
Vi har aldri provosert noen med løs hund offentlig.

 

Til og med der bandtvangen er opphevet tar jeg henne alltid i band FØR vi møter folk ( hvem som helst kan ha hundeskrekk eller være alvorlig allergisk).

Naboene hverken ser eller hører at vi har hund på gården. Vi sjenerer ingen (ikke engang elg, sau, ku, hare eller storfugl) med hundeholdet vårt. 

Benita er et fullverdig innendørs familiemedlem, men samtidig også en god gammeldags gårdshund. Sånn som hunder på landet har levd i utallige generasjoner. Hvorfor skulle vi holde henne i band eller bur når det ikke er ønskelig eller nødvendig? Jeg tror rett og slett at de som på et prinsippielt og teoretisk grunnlag kritiserer dette bare ser litt annerledes på det fordi byhunder og eiere nødvendigvis blir preget av en annen kultur når omgivelsene ikke ligger tilrette for den samme livsstilen som her.

 

Hunden vår har et fritt, veldig veldig menneske-nært og lykkelig hverdagshundeliv sammen med oss inne på vår egen eiendom (og vi tar alle tenkelige hensyn når vi er på tur der båndtvangen er opphevet). Og hva i all verden er det som er så galt med "løs hund" da?


Jeg skjønner fortsatt ikke at noen kan finne noe prinsippielt galt og kritikkverdig med et sånt hundehold.

 

Kan du?



"Vi ser ikke ting som de er, ... vi ser dem slik vi er."

  (Sitat: Anaïs Nin)

Jeg er vokst opp i en familie der vi alltid har brukt naturen aktivt - som de fleste andre nordmenn jeg kjenner. Vi hadde hytte på fjellet som ble aktivt brukt og utgangspunkt for mye utendørsliv og flotte turer, og vi hadde tilgang til sommerhus ved sjøen, men ellers så brukte vi nærmiljøet hjemme. Helt fra vi var småunger har hele familien alltid har dratt til fjells på søndagsturer, stort sett hver eneste søndag til alle årstider.  I tillegg lekte vi stort sett daglig utendørs i all slags vær, temperaturer og årstider, med oppdagelsesturer, lek og turer på ski, med akebrett, skøyter, (snø-)hyttebygging i skogen osv osv. Og en sånn barndom har også mannen min hatt. Det finnes nemlig ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Friluftsliv gir massevis av naturlig livsglede for både store g små og friluftsliv går veldig lett i blodet på deg. Det blir en naturlig livsstil. Jeg synes selv at jeg hadde en flott barndom. Det er fort gjort å tro at alle har det sånn. "Vi ser ikke ting som de er, ... vi ser dem slik vi er." .

Jeg lånte ofte med meg en hund for å gjøre dagene komplett. Og vinteren med snø og kulde er veldig flott og byr på nesten enda flere aktiviteter for kreative barn (og hunder) enn andre årstider.
Opp gjennom oppveksten så hadde  jeg mange forskjellige typer hunder som offisielt ikke var mine, men som ble litt det alikevel.  I mange år hadde jeg en pensjonist-eid Greyhound til turkamerat, og der måtte jeg selvsagt ta litt andre hensyn til vær og vind enn med for eksempel en grå elghund som var vant til friluftsliv. Men det er ikke bare raseegenskaper det kommer ann på. Alle individer, både mennesker og dyr, blir også sterkt formet og tilpasset det livet man faktisk lever.

En vennefamilie av oss hadde en Husky. Dette enkeltindividet likte ikke vinter og kulde og ville bare ligge foran peisen inne å varme seg. Det skulle man ikke tro. Pelsen var tynn og myk som fløyel ... Men familien der likte heller ikke vinteren og frilutsliv så veldig godt og hadde vel tendenser til å sitte mye hjemme foran peisen de også... En hund som ikke er vant til vinter og kulde vil tåle det dårligere.
Det går ikke ann å bare se på rasen når man skal vurdere hva som er bra for en hund.
Man får nemlig langt på vei den hunden man legger opp til å få...


For 20 år siden fikk vi en bordercollie i familien. Vi ønsket oss en hund som kunne gå laus på eiendommen både alene og sammen med oss og også være med oss i alt vi foretok oss, og det fikk vi.
Jeg var veldig bevisst på at han ikke skulle bades unødig på kalde årstider og at han måtte bli vant til å være mye ute utover høsten og vinteren for å opparbeide fettlag og vinterpels slik at han kunne være med på lange fine turer vinterstid uten å fryse. Og da ble det akkurat sånn. Han ble (selvfølgelig!!!!) en naturlig del av familien og han var med oss overalt.

Når han var unghund var det ENKELTE formiddager at det ikke var folk hjemme. Da hadde jeg han med meg til byen i en stor transporter der jeg parkerte under tak. Riktignok med tilgang til strøm og med kupevarmer, og med drikkevann tilgjengelig, men han kunne ha holdt til i bilen uten kupevarmer også for temperaturen ble aldri uakseptabel lav iforhold til hva han likte, var tilpasset og vant til av kulde. En gang hver eneste time var jeg ute og luftet han. Dessuten er det nesten mere uvanlig enn å vinne i lotto at hunder blir stjålet ifra bil i den byen vi bor ved. Jeg har faktisk aldri hørt at det har skjedd... Han hadde god plass å røre seg på og jeg syntes det var en mye bedre løsning enn å etterlate han alene hjemme. Jeg hadde også folk som mer enn gjerne ville passe han ( og tilvenne han visse uvaner..), men jeg syntes dette var en bedre løsning både for hunden og meg.

Når vi skaffet oss vår nåværende hund så tenkte jeg veldig grundig igjennom hva slags hunderase som klaffet best i forhold til vår livsstil og våre tanker, ønsker og behov rundt hundehold. Når jeg kom frem til finsk lapphund så ble det fulltreffer på alle plan, både på grunn av sitt lynne og på grunn av den fantastiske pelsen som denne rasen har. Jeg vil ha en fleksibel hund som er godt tilpasset naturen vi lever i.

Finsk lapphund
kan være med å dyrke friluftsliv og turer alle årstider og i allslags vær. Det er det aller mest herlige!!!
Men noen vil sikkert synes det er helt forferdelig å ta hunden med ut av huset når det er kaldt, regner, snør eller blåser. Vi kler jo på oss selv med både ullklær og mere til, mens hunden har den samme pelsen uansett stakkars ...  Jeg kjente ei som bestandig bar hunden sin over bekken de måtte pasere på sin daglige turrunde. Den skulle slippe å risikere å bli våt på labbene.. Og de som tenker sånn kan fort bli opprørt over folk som tenker nesten tvert om og ikke ser ut til å ta så mye hensyn til sånt.
Det vil vel alltid finnes folk som tenker forskjellig om de samme tingene nesten uansett hva det er snakk om. Sånn er det bare og sånn vil det alltid være.

Finsk lapphund er normalt sett så godt pelset at en lapphund (som er vant til å være en god del ute og vant til også å trives alene i bil) ikke har noe ubehag av å oppholde seg i bilen etpar timer (og enda mer) vinterstid når man er opptatt med noe som hunden ikke kan være med på - som på besøk hos folk der man ikke kan ta inn hund, tur i svømmehall og lignende. Det finnes flere og flere restriksjoner på hvor man kan ta med seg hunden inn. Det kan være veldig praktisk å kunne bruke bilen som "hundehybel" ved sånne behov, og det å ha hunden med overalt - selv om det også innebærer noe venting i bil - kan gi enda mere kvalitetstid og livsglede for begge parter. Vi mennesker er forskjellig. Alle vil lese dette med forskjellige "briller". Noen vil tenke bra (!) og andre vil tenke fy og fy (!). Hunden selv ønsker som regel å være med. Den forige hunden min elsket å være med meg på motorsykkelen min i spesial-tankveske beregnet på akkurat det. Fy og fy!? Vår lapphund kan både velge og velge bort om hun vil være med når vi kjører handletur med bilen til byen, og hun kan gi tydelige signaler på det. Det har skjedd at hun har blitt igjen hjemme i hundegård fordi at hun selv har valgt det, men det motsatte skjer mye oftere.

Det er mange måter å ha hund på.
Så lenge hund og folk er lykkelige med den livsstilen og samspillet de har skapt seg imellom, og hundeholdet hverken er til skade eller sjenanse for noe eller noen, så er vel alt såre godt?
Finsk lapphund er utrulig tilpasningsdyktig. I mitt hode så er aktivt friluftsliv det beste for en slik hund og det som var mye av drivkraften min til å velge denne rasen. Men ... en voksen hund kan sikkert trives med et liv innendørs sammen med ei 80 års gammel dame med rullator, med egenlufting i hagen noen ganger pr dag, sålenge der er gjensidig kjærlighet. Vi skal være forsiktig med å fordømme det som ikke oppfattes som optimalt .... Lever alle de menneskene du har møtt i ditt liv en optimal tilværelse? Kanskje de alikevel opplever livskvalitet og er fornøyde med livet sitt som det er?
Og den dama vil nok ha et helt annet syn på godt hundehold for sin hund enn det jeg har for min. En hund som ikke vet noe annet vil sansynligvis være lykkelig og tilfreds med det livet og den rollen den har.

 

(bilde hentet fra fb)

Det finnes mange forskjellige ståsteder å tolke og vurdere hva det enn skal være ut ifra, og av og til bruker vi så forskjellige briller og har så forskjellig erfaringsbakgrunn at det rett og slett er vanskelig å forstå hverandre på grunn av det. Det kan føre til at vi ubevisst og gjensidig krenker våre motpoler når vi skal prøve å forklare og argumentere for det vi mener er høyverdig og rett og samtidig føler oss krenket sjøl... Den andre føler det jo på nøyaktig samme måten sjøl utifra sitt ståsted. Det er lett å snakke forbi hverandre og å ta laus i energisk engasjement når man møter noe man blir opprørt over og ikke helt forstår.Vi trakker uti det gang på gang, og det er ikke alltid så enkelt å unngå det.  Det er da det kan være lurt å stoppe opp, dempe gemyttet, trø et skritt tilbake, være overbærende og tilgivende, prøve å sette seg positivt inn i den andres sted og tenke litt..(og - kanskje - prøve å forklare eller formulere seg litt annerledes med utgangspunkt i det.). Men aller lettest - og samtidig viktig for egenutviklinga vårres- er vel det å ha evnen til å kunne være etterpåklok ;)

(bildet hentet fra fb)

Det finnes mange måter å leve livet sitt på.
Og hunder - ikke minst finsk lapphund - har den utrulige evnen å tilpasse seg og trives med det meste.Den som kjenner og forstår livsstilen og hunden kan se at den har det godt. Den som ikke kjenner hunden (eller kulturen / livsstilen) kan kanskje undre seg over om hundeholdet ikke er "like bra" som deres eget.

"Vi ser ikke ting som de er, ... vi ser dem slik vi er."

JULE- og NYTTÅRSBREV

God jul og godt nyttår, alle mine venner og bekjente.

Jula er ei tid for takknemlighet, hjertevarme og ettertanke.
Så lenge vi har det godt og slipper alvorlige bekymringer, sykdom, tragedier, savn og nød i vår nærmeste krets så er vi utrulig velsignet og heldige. Det er nok ikke alle der ute som har vært like heldige, og det skal man heller ikke glemme, med omsorg, forståelse og varme tanker..

.
- Jeg er veldig takknemlig for å leve ilag med mannen som jeg er glad i og har det godt sammen med, og for det hjemmet vi har skapt oss ilag. Når livet er godt skal man vite å verdsette det.
- Jeg er veldig takknemlig for at begge døtrene mine er blitt flotte levedyktige mennesker og for at de ser ut til å ha det riktig godt, har samboere og et hverdagsliv de trives med og er rik på gode og viktige verdier.
- Jeg er lykkelig og takknemlig for at den eldste har født til verden en trygg harmonisk liten gutt som blir ett år rett over nyåret, vår store stolthet og vårt aller første barnebarn. Verdens vakreste, skjønneste flinkeste og mest sjarmerende lille skatt.
Jeg unngår av prinsipp og nettvett å legge ut bilder og detaljerte opplysninger om mine familiemedlemmer ( og spesielt barnebarn ) på nettet, ihvertfall uten at de selv har godkjent det først. Selv om jeg nok må innrømme at jeg ofte har bilder mm jeg har veldig lyst å dele med verden ...
- Jeg er utrulig takknemlig for å ha de foreldrene jeg har, med all sin omtanke og hjertevarme.
- Jeg er også stort sett veldig glad i jobben min med alle sine oppgaver, utfordringer og supergode arbeidskollegaer. Vi har stått på, dratt lasset samme vei og skapt en flott arbeidsplass ilag.
.

For ikke å snakke om gode venner og naboer og også de litt mere perifere bekjentskaper (inkludert det store Finsk Lapphund - fellesskapet), takk for at dere alle finnes og er akkuret de dere er.
Og dere som står meg nærmest vet i alle fall hvor mye dere betyr .

-
Som tidligere sagt: så lenge vi har det godt og slipper alvorlige bekymringer, sykdom, savn og nød i vår nærmeste krets så er vi utrulig velsignet og heldige. Det har riktignok skjedd mye i året som gikk, også helsemessig for enkelte, men det meste har gått seg til etterhvert. Sånn sett kan vi nu stå å oppsummere og føle at tampen av et innholdsrikt år er både fin og ganske så bekymringsfri.
Måtte det året som kommer bli like bra for oss alle.

Ønsker dere alle en hjertevarm og god jul

sammen med nære og kjære,

og et riktig godt nytt år.

Stor jule- og nyttårsklem fra meg og mine.

Benita sin Merete

 ......................................................

.

NYDELIGE VENNLIGE BLOGGLANDIANETTVERKET VÅRT

.
Blogglandia er en god og lykkelig plass å være.

Her fryder vi oss over å dele hverandres store og små eventyr og hverdagsopplevelse med hundene våre, og vi gleder oss med de som møtes på utstillinger og treff, de som gjør det godt på utstillinger og først og fremst og fremfor absolutt alt netopp det hyggelige og sosiale som følger med i kjølvannet der.

Her får man en følelse av at folk tar ting som de er uten å legge en masse i og rundt det, og er vennligheta sjøl mot hverandre.

Dere er en herlig gjeng som fremstår med flotte, vennlige og sympatiske personligheter alle som en, det er så man føler at man er en stor vennegjeng, man blir kjent med hverandre og blir glad i folket - og hundene - her inne.

Vi deler velvillig av hverandres opplevelser, gleder, lærdom og erfaringer.

Måtte det alltid fortsette å være sånn.
.

EI LANGHELG MED BÅLING OG LAPPELYKKE

 FRILUFTSLIV OG BOBIL

I helga mimret jeg litt til noe som ble meg fortalt for  mange år tilbake og som jeg hadde litt vanskelig for å tru da, sjøl om jeg forsto at det var sant. For ca 10 - 15 år  siden fortalte nemlig ei ung samejente fra Kautokeino / Karasjok at "lappene" (og da spesielt reindriftssamene) svært ofte hadde en helt annen form for hundehold enn andre nordmenn. ( Alle illustrasjonsbildene er fra helgeturen vår nu.)

Hundene bodde utendørs året rundt, både sommer og vinter, og fikk streife fritt uten noen form for påpassing eller tilsyn.

De ble hentet inn når reineier trengte dem i arbeid, utover det fikk de leve sitt eget frie selvstendige liv uten å være i hus.

Mat fikk de imidlertid nok av - utenfor inngangsdøra.

Men ofte samlet de seg og streifet rundt i store laushundflokker til skrekk og fortvilelse for mange andre i samfunnet, og spesielt barna som følte seg utrygge når de møtte store flokker på egen hånd.. Men dette var likevel kultur og helt vanlig der hun kom ifra, hevdet hun.
For som hun sa: "Båndtvang gjelder ikke for samenes hunder."

( Hmmm, ikke NÅR de er i fullt arbeid med å gjete reinen, tenker jeg...men ellers???!  Jaja... )

Første helga i august dro vi 10 stykker (en del av tiden 12 stykker) - med en hund (Benita), tre bobiler,to telt, to kajakker, samt tilgang på robåt   - til et herlig fiskevann på Senja.

Det ble ei langhelg med mye "lappelykke" og et harmonisk og trivelig bekjentskap ble knyttet mellom vår "lys blonde" lapphund Benita og "nabolappen" sinrødbrune hund.  


Tror det kanskje var en blandingshund? Så ikke noe til eierne, så jeg fikk ikke mulighet til å spørre.

Kanskje blanding av lapphund og "noe annet"?

Halen var i stiv krøll hele tida.

Noen som har noe peiling (eller gjetning) på hva slags hunderase / blanding det kan være?

Det jeg forundret meg mest over denne helga var hverdagen til denne hunden vi møtte på som bodde på området.

Den tilhørte en reineier og levde nettop dette frie selvstendige hundelivet som er beskrevet over.

Men denne hunden var alenehund i området og ikke endel av noen hundeflokk.

Og den var snill, lydig, trygg, harmonisk og sosial

som dagen var lang... men ekstremt opptatt av å skaffe seg mest mulig kos og oppmerksomhet...

Aner ikke hva den het, men den responderte som et skudd på alle navn som inneholdt ordet "kos" i seg, så den gikk under navnet "Kosebamse" hele helga, hehe.


Lokalkjente folk kunne fortelle at det virket som om denne hunden alltid oppholdt seg utendørs til alle årstider, både dag og natt, og at den bare ble innkalt når den skulle være med å se etter reinflokken.

Ellers fikk streife fritt akkurat som den selv ville.

Det gjorde den også hele helga når vi var der.





















Den kom og gikk med gjevne mellomrom, også når vi var langt til fjells og plukket bær.

Det ene øyeblikket var den en del av flokken, det neste øyeblikket var den borte, og plutselig var den der igjen.

Om natta lå den å sov under bobilen vår.


Det virket ikke som om den led noen nød. Velfødd og tydelig vant til å bli børstet og stelt også. ...til min store overraskelse.



















En flott, trivelig og harmonisk hund på alle måter.

Jaja.... Likevel vanskelig omstilling ( kulturkollisjon) å prøve å forstå og akseptere et sånt hundehold for oss som hele tiden har hunden vår tett sammen med oss ..... syns ihvertfall jeg... selv om hunden var velbalansert og glad og en skikkelig godbamse.

Ei vidunderlig drømmehelg hele tida med hovedbase rundt bålet, masse nydelige naturopplevelser til skogs, fjells og til vanns, flotte folk (som jeg av gammel vane prøver å unngå å legge ut på nettet), og ikke minst to herlige hunder å tilbringe trivelig "kvalitetstid" sammen med. Man kan være med på mye friluftsliv samtidig som man bor komfortabelt i bobil.

Sånne dager liker vi !!!

SOMMERFERIEN 2011

Årets sommerferieblogging med bilda finnes her:

http://benitamenneskan.blogspot.com/2011/07/bobilferie-2011.html

I år fikk vi til og med den store gleden å kose oss ilag med ARJA, det var saker det. Kjempeherlig jente og flott å kose og å leke med ! Vi ønske dokker alle sammen en fortsatt fin sommer, Hilsen fra

.

Benita & co

.

.

.

Saueaversjonskurs gjennomført med glans

Benita trengte ikke å få smake strøm.

Hun gikk laus og fikk ferdes helt fritt, men hadde NULL interesse av å jage sau !!! Sauene var rett og slett uinteressante. Hun så at de var der, men "hva så?".  Det var akkurat den reaksjonen vi håpet på, men det kunne vi ikke få noe visshet på uten å teste det.
Noen lapphunder jager sau og noen gjør det ikke.

Benita gikk rolig, stille og vennlig nyskjerrig frem til et gjerde for å hilse på noen kalver, og heldigvis var instruktøren så våken på å lese signaler at han ikke gav henne noen karamell av den grunn. Hun hadde bare fredelige hensikter og det så han klart og tydelig. De sto og kikket litt på hverandre kalvene og Benita, og så gikk hun videre.

Når vi snudde for å gå ned igjen så var hun øyeblikkelig oppmerksom og fulgte med selv om hun var et godt stykke foran oss akkurat da. Hun har alltid vært en grei hund å ha laus.

Intruktøren skrøt av henne.

Og hun fikk virkelig vise HVEM hun er: en mild og snill finsk lapphund med en fredelig, avslappet og vennlig innstilling til andre dyr.

( Jada jada, jeg vet at man alikevel aldri skal ta noe for gitt...).

Fy flate for en fantastisk rase vi har !!!

Pinsen 2011

Se her: http://benitamenneskan.blogspot.com/2011/06/bursdagshelga-til-min-kjre-med.html

Saueaversjonskurset ble utsatt.

.
.
.
Det ble ikke gjennomført noe saueaversjonskurs for Benita idag.

Sauene brøt ned gjerdet og stakk til skogs lenge før det ble hennes tur.

Folk og hunder ventet i flere timer...

Smarte sauer!

Vi fikk pratet mye med instruktørene og dannet oss et positivt bildet av dem.

Bedre lykke neste gang.

( Bildet er hentet fra nettet ).

Nu kan sauene ta det helt med ro, kose seg og gå en fredelig pinse i møte.

Den som ler sist ler best, heter det !!! 

 

GOD HELG OG GOD PINSE ALLE SAMMEN :D

 

Er det rett eller galt med sauestrømming på lapphund?

Bildene er tatt i Lofoten i påska 2011.

Lenge siden sist jeg har vært aktiv innpå her, men jeg er gjevnlig innpå og leser og gleder meg over alt som skjer hos dere andre hundebloggerne. Kommenterer kankje mest på faceboook, men jeg er her fortsatt.

Nu kjøres det sauestrømmingskurs i området her, og jeg blir sterkt overtalt til at det eneste fornuftige og forsvarlige både for sauene og for hundens egen del er å ta et kurs siden vi bor midt i sauedistrikt og at hun viser interesse for å løpe/trekke etter sauebjeller når bjellene klinger- ikke etter saer eller andre dyr når de går uten bjeller. Jeg vet ikke hva hun vil gjøre hvis bandet plutselig ryker når vi går i marka og bjellene klinger og sauene springer rundt oss.

Jeg vet at hun har "adoptert" de dempende signalene (og meldingene)  jeg har vist henne når vi møter elg og at hun overser elgen når hun er laus og den er inne på tomta vår. Jeg har trent med henne i langt band på jorde der det var hundeerfarne sauer som kunne fortelle henne litt av hvert (hehe) og vi/hun brukte de samme dempende signalene der og, men de sauene var tøffe og tydelige og hadde heller ikke bjeller på. Jeg tror bjeller fungerer som

LOKKEMIDLER.

Jeg har faktisk meldt oss på et kurs, men har sånne sterke indre frustrasjoner på om det er det eneste riktige eller ikke riktig i det hele tatt.

Hjeeeeeelp. Hva synes dere ?

Fobidiskusjon

Benita har bestandig vært flink til å gå i trapper. Hun er FORTSATT flink å gå i trapper. Men de to nederste trappetrinnene fra soverommet og ned til yttergangen er skikkelig skummel, men bare skummel å gå ned (ikke opp). Ellers er trapper ingen problemer hverken fysisk eller psykisk. Dette er de eneste to trappetrinnene i hele verden som er skummel. Fæle dumme trinnene!!!

Problemet sitter mellom ørene. Og i hukommelsen. En gang hun skulle skynde seg så altfor mye og ta et skikkelig firsprang for å komme seg fort ut, så slo seg litt akkurat der. Etter det så har hun altid bråstoppet på tredje trinnet og stivnet i hele kroppen når hun prøver å nå de to nederste. Det nytter ikke å forlate henne der og å legge verdens beste godbiter foran henne heller. Sånn står hun å piper uansett hvor lenge vi lar henne stå der.

Dette skjer jo om morgenen når vi står opp. Desverre har det vært altfor lett å forsterke dette med å bare ta henne under armen og løfte henne ned for å få det overstått og selv komme seg raskt på badet... Jada jada, jeg VET det!!! Jeg skulle bare ha oversett det FØRSTE gangen det skjedde, så hadde det kanskje aldri utviklet seg til å bli noe problem. Men det toget har gått for leeenge siden nå.

Samtidig så er Benita en lydig, modig og velvillig hund som gjerne vil gjøre våre forventninger til lags. Hvis jeg oppmuntrer henne med "kom igjen, ja kom igjen nu" så ser vi hvordan hun logrende og pipende stålsetter hele seg samtidig som kroppen IKKE vil, men hun presser seg med viljestyrken sin, tar sats, stuper fremover med stiv redsel i kroppen, jumper, spreller og ramler mer eller mindre sidelengs med knall og fall ned de to grusomme trinnene, og løper fornøyd logrende bort til oss for å få ros og kos. Hun gjør det bare for at jeg insisterer og ber henne om det. Det er helt forferdelig.

Det vi gjør istedet er noe midt imellom. Vi oppmuntrer henne og hjelper henne med å flytte føttene/dytte helt lett samtidig som hun samarbeider med å mobilisere seg selv. støtter henne med en hånd lett under buken eller brystkassa, men hun går hun blir ikke båret. Det er et samspill der hun tydelig stoler på oss og deltar etter beste evne i det som skjer, og er glad, forlegen, men samtidig stolt og fornøyd etterpå. Og hun slipper å repetere det samme "sprellet" som en gang forårsaket fobien.

Er det noen av dere andre som har hatt tilsvarende erfaringer? Og fremfor alt: er det noen som har klart å få hunden sin til å glemme sånne ting når de først har limt seg fast i hodet på dem? Her håper jeg uansett på massevis av kommentarer....

TILFØYELSE I ETTERTID:
PROBLEMET LØYSTE SEG GRADVIS MED BAKLENGS KJEDING SOM METODE,
se kommentarfeltet.

Mot lysere tider

Ser dere Benita her på bildet? Se dato og spesielt klokkeslettet. "Natt" nesten døgnet rundt.

Jeg er så glad for at sola nå er kommet over horisont sånn at vi gradvis får mer og mer dagslys tilbake selv om ho pga været fortsatt er fraværende, og jeg drømmer om klarvær slik at vi kan få nyte synet av ho.

Vi har sett et lite glimt av soløyet en gang i år, og da bare i noen få sekunder.
Gleder meg og lengter etter mer...

Bilder fra stuevinduet hjemme

også fra stuevinduet

Det er KALDT ute, grøss og gru.
Men det plager aldri Benita, det.
Pysete meg står godt og varmt ved stuevinduet foran varmepumpa og fotograferer henne som boltrer seg alene utendørs. Benita har jo god kontakt med meg her også likevel.. Av og til må det være lov å pyse litt i kulda for oss som ikke er født med pels...  

GODT NYTTÅR 2011

Ønsker dere alle sammen et riktig godt år.

Jeg ser med glede og forventninger frem til hele 2011 som nybakt bestemor, ingen ting er så spennende som de første leveårene og aldri skjer det så mye utvikling på så kort tid som akkurat da.  

VUGGESANG I MØRKETID

Natten er så lang her nord;

længte gjorde far og mor.

Midt i mørket, frost og gru,

lille lys – kom du.



Himlens dag var tung og grå.

Dine øine skinnet blå,

blomsterkinden blusset rødt;

lille lys – sov søtt.



Ingen sol imorgen gryr,

bare du, mitt eventyr.

Bare du skal stråle da,

lille lys – vågn gla.



-------------------------------------

av Nordahl Grieg.



... Og dagen etter at jeg satt inn dette diktet ble gutten født ...


.

GOD JUL OG GODT NYTTÅR

TENN LYS


Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.



Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.



Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.



Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.


 

 

Verdens Ryggdag Lørdag 16.oktober 2010

Jeg har to nære familiemedlemmer som lever med alvorlige ryggplager, og sånt er selvfølgelig noe som påvirker ens eget liv også veldig sterkt. Mannen min har i alle år vært engasjert i ryggforeningen, og hvert år har han stilt villig opp på stand på ryggdagen nesten uansett hvordan hans egen helse har vært den dagen. Det er mange rundt omkring som sliter, og det viktig for han å bidra til spre informasjon om hva ryggforeningen er og hva de står for. (Se evt. mere her: www.ryggforeningen.no ).

Ryggforeningens hovedformål er:
Arbeide for å bedre situasjonen for alle med lidelser i nakke, rygg og/eller bekken og andre ryggrelaterte plager
Arbeide for å forebygge lidelser i nakke, rygg og/eller bekken og andre ryggrelaterte plager
Arbeide for økte rettigheter for ryggplagede innenfor helsevesenet og NAV.


I år er aller første gang at han ikke har stilt opp for foreningen på denne dagen. Vi fikk nemlig mulighet til å få hjelp til å skifte over til vinterdekk på bobilen inne i en stor hall, det hastet da det allerede var kommet snø på bakken, og dette tilbudet hadde han hverken helse eller tid til å takke nei til.

Som vanlig løp jeg til for å løfte og bære når bobildekkene skulle hentes fram. Jeg prøver alltid å være mer enn villig til de tunge takene sånn at ryggen hans skal spares for skumle belastninger.

Men huff der smalt det, i MIN rygg !!!
Og det på selveste ryggdagen Det var nu ikke akkurat sånn vi hadde tenkt at den skulle markeres. Heldigvis for Benitavoffsen hadde hun og jeg allerede gått oss en lang fin skogstur den dagen.



JEG er ikke vant til å gå rundt med ryggsmerter døgnet rundt, så jeg uffer og syter sikkert noe fryktelig nu.. Men sånn er livet, vi kan alle få oss en liten smell nu og da, men for de fleste av oss er det heldigvis forbigående. Og mandag har jeg time hos kiropraktor.

Bergingsoppdrag

Benita er med for å se hvordan det er gått med båtene.
Havet er blikkstille nu. Nydelig! Men vi har nettop hatt årets første høststorm. Da blåste det kraftig og regnet virkelig bøttet ned i voldsomme mengder. Brua var stengt for biltrafikk mens stormen herja som verst.


Denne plassen ligger godt i ly for det verste været og båtene ligger som oftest trygt her uansett vær og vind. Vi har vært heldige og fått lov å låne ei fortøyning her å legge båten i nu i høst. Men huff huff huff. Fastfortøyninga har løsnet nede på bunnen, og det midt under stormen. Og båten hadde lagt klemt under ei stålstang delvis under ei kai når vi kom, her har vi klart å få den laus etter litt frem og tilbake. Båten holdt nesten på å drukne, stakkars. Enda godt at den ikke ble knust, det var flaks det. Ja her må det mere båtberging til, ellers kan det fortsatt gå fryktelig galt.





Benita følger godt med, hun har jo den særdeles viktige rollen som overinspektør når noe skal gjøres, ingenting blir oversett av hennes vaktsomme blikk. Båten må inn til land og dem må lenses skikkelig uansett hvor lang tid det tar. Benita kan nok snuse og utforske litt rundt om kring, men samtidig har hun selvfølgelig fokus på det som er viktigst nå.Oppdraget må fullføres, og som overinspektør er hun en særdeles viktig del av det, ingen tvil om det.





Båten er tømt og flyttet over til kaia. Men det er en stor fornærmelse at selveste inspektøren ikke får være med når den skal gåes videre. Har menneskearbeiderne glemt at Benitainspektøren liker å være midtpunktet i alle operasjoner?! Jaja, sånn er livet. Desverre så får man ikke alltid alt akkurat som man sjøl vil. Man må bare tilpasse seg uansett hva som skjer eller ikke skjer.




Båten skal vinsjes opp på land og kjøres opp til huset. Nu blir den redusert til plencruiser resten av høsten og vinteren. Oppdraget utført.


Tro hva som blir det neste vi nu skal finne på...