Hun gikk laus og fikk ferdes helt fritt, men hadde NULL interesse av å jage sau !!! Sauene var rett og slett uinteressante. Hun så at de var der, men "hva så?". Det var akkurat den reaksjonen vi håpet på, men det kunne vi ikke få noe visshet på uten å teste det.
Noen lapphunder jager sau og noen gjør det ikke.
Benita gikk rolig, stille og vennlig nyskjerrig frem til et gjerde for å hilse på noen kalver, og heldigvis var instruktøren så våken på å lese signaler at han ikke gav henne noen karamell av den grunn. Hun hadde bare fredelige hensikter og det så han klart og tydelig. De sto og kikket litt på hverandre kalvene og Benita, og så gikk hun videre.
Når vi snudde for å gå ned igjen så var hun øyeblikkelig oppmerksom og fulgte med selv om hun var et godt stykke foran oss akkurat da. Hun har alltid vært en grei hund å ha laus.
Intruktøren skrøt av henne.
Og hun fikk virkelig vise HVEM hun er: en mild og snill finsk lapphund med en fredelig, avslappet og vennlig innstilling til andre dyr.
( Jada jada, jeg vet at man alikevel aldri skal ta noe for gitt...).
Fy flate for en fantastisk rase vi har !!!

5 kommentarer:
Så utrolig bra Merete!!! Du har visshet og Benita led ingen "nød". Lurt å gjøre dette:o)
Flinke Benita.
Hun er så utrolig lik sin mor.
Høres ut som hun er lik henne i sinn også.
Så flott! Benita er en topp representant for rasen!
Så flott Merete. Tenk å komme igjennom et sånt kurs uten strøm. Arja fikk seg en karamell, men selv hun hadde ikke stor interesse. Antagelig fordi vi har sagt nei før til sau.
Finsk lapphund er kjent for å kunne gå godt overens med andre dyreraser. Og HER i det bittelille forarbeidet med å gi tidlige signaler om at "dette skal vi IKKE bry oss om" - TROR JEG - ligger suksessen og "hemmeligheten" i dette tilfellet begravd:
http://fjelldronningens-benita.blogspot.com/2009/05/rapport-om-sauetilnrming.html
Legg inn en kommentar