om frihet og troskap

Frigjøringsdagen, ja...

For meg så assosierer jeg frihet med mange ting.
Ikke bare med "krig og fred og sånt".
Det er utrulig mye her i denne verden man kan føle seg okkupert og ufrie av.

Når jeg sluttet å røyke følte jeg at jeg kvittet meg med et forferdelig meningsløst "søppelslaveri" (måtte tenke sånn for å klare å gjennomføre kampen), og når jeg kom så langt at jeg ikke kjente suget lenger følte jeg meg frigjort.

Men skal man føle seg som et fritt menneske må man først og fremst prøve å være ærlig og tro mot seg selv:





Du Skal Være Tro



Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...




Når var du tro?



Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?



Nei



Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!




Andrè Bjerke




Hensikten med hele innlegget var egentlig bare at jeg hadde lyst til å kopiere inn dette diktet. Dype ord med mye ettertanke.