For noen dager siden kommenterte jeg at det luktet litt hund av Benita. Merkelig, det bruker det jo aldri å gjøre. Hun er jo lapphund og lapphunden lukter ikke. Jeg stusset litt, men... Så var det noen som sa at det kunne komme hundelukt fra tåballene av og til likevel og at det var heeelt normalt. Og så tenkte jeg ikke så mye mere over det da.
Benita har vært ekstra kjærlig nær og god de siste dagene, men hun er jo bestandig god, så... Men det økte nærhetsbehovet burde kanskje også fått det til å ringe en bjelle.
Hun har klødd seg litt med bakfoten ved øret noen ganger i helga. Av og til har hun slikket foten etterpå og kommet med et ørlite lite pip. Jeg undersøkte labben i det vide og det brede siden jeg trodde at hun kanskje hadde noe ubehag i forbindelse med den, men fant ingen ting. Og merket heller ikke noe når hun gikk. Kanskje det ikke var noe alikevel...
Søndag begynte det å gå opp for meg at det måtte være noe med øret.
Øret sto heller ikke rett til værs lenger, men litt lavere enn det andre.
Hun klødde seg hardt og mye og jeg observerte mørk rødbrun væske. Var det bare blod etter et rift eller ørebetennelse? Når hun fikk beskjed om å ikke klø seg så begynte hun å riste på hodet istedet (se bildet). Gradvis hellet jeg mer og mer mot å innse at det kunne være ørebetennelse eller det som værre var. Endelig begynte jeg å innse alvoret.
Mandag sto jeg tidlig opp for å ringe dyrlegen når de åpnet kl 08.00. Vi fikk time kl 11.00. Benita har kraftig ørebetennelse og vondt i høyre øret sitt. Heldigvis er trommehinna fin og inntakt. Men hun får antibiotika dryppet og smurt i øret nu og DET GJØR VONDT! Hun skal behandles morgen og kveld i minst to uker fremover. Og de nærmeste dagene skal hun ta det helt med ro, jeg får ikke engang lov å gå små trugeturer med henne engang. Og stakkars Benita som har vært på masse tur i helga.
Lapphunden er IKKE spesielt disponert for ørebetennelse, men det er jo alikevel noe som hvem som helst kan få. Dyrlegen påstår at jeg er for streng med meg selv når jeg anklager meg selv for å ha vært treg. Jeg blir alikevel så søkke fortvilt fordi jeg ikke oppdaget det før. Hadde jeg vært litt kjappere i oppfattelsen så kunne jeg kanskje ha skjønt det allerede fredagen pga hundelukta? Jeg har ikke merket at hun ikke var i form. Hun har vært like livlig og glad som hun bruker. Typisk lapphund ?! Stakkars lita Benita.
13 kommentarer:
Stakkars, stakkars Lita-Benita. Dette har nok ikke vært særlig godt for henne - også at det skal gjøre så vondt å få behandling da.... Ikke moro for noen av dere dette.
Men du må jo ikke klandre deg selv for dette!! Jeg vet med sikkerhet at det samme kunne skjedd hos meg - vi ser det jo an litt. Nei, dette skal du ikke lastes for. Det er en ting som ikke er så bra med disse lappisene våre, de viser ikke smerte... Det kunne de med fordel gjort av og til, for da blir det så mye lettere for oss eiere!
God bedring til Benita fra oss:o)
Kjære Meretemor! Du må ikke ha dårlig samvittighet! Vi flyr jo ikke til legen med en gang med hverken unger eller hunder. Og dette går fort over. Lukten fra øret er et godt kjennetegn på ørebetennelse. Legger du henne på siden og lar det renne inn mens du masserer? da kommer det lettere dit det skal. Hun blir snart bra igjen. Klem
Uff, og uff og uff, stakkars Benita! Men nå får hun medisiner og blir bra igjen :-)
Det er ikke alle hunder som er like tydelige på når de ikke har det helt bra. Balder er en megapyse, og kommer kryyyypende om han er litt utilpass. Lett hypokonder kan en vel si, hehe
Nei, du må ikke klandre deg selv! Det går nok bra skal du se.
Riktig god bedring til skjønne Benita!
Nei da, Merete, du skal ikke klandre deg selv. Dette er typisk lappe har jeg funnet ut. De viser jo ikke tegn til smerte. Og hvordan kan en vite da. Dette tenkte jo jeg når Charlie var syk sist og urinveisinfeksjon hadde vært så lenge at den var blitt stein. Vi må vist bare venne oss til at vi har noen tøffinger.
Hilse Benita og gi henne en god bedring-klem fra oss!!! :)
Stakkars dere :o(
Du har det visst like ille som Benita. Vi lærer stadig noe nytt alle sammen, fordi noen har noe å fortelle. Takket være deg, blir vi andre mer obs om noe av det samme skulle plage vår hund.
God bedring!
Nalle sender med en liten trøste-nuss til dere, han er så god på det..
Huff så ekkelt da..Ikke godt med øreverk! Men det kunne du jo ikke vite..sånt skjer det! Jeg måtte la Embla løpe ned 4 km fra fjellet her en dag, mens hun blødde på labben..Huff, dårlig dårlig samvittighet!!
God bedring til Benita!!
Staaaaakkas Benita! Er ikke noe godt med ørebetennelse! Kjempevondt er det! Får håpe at hun snart er på bedringens vei...
God bedring til Benita!! Nå har hun fått medisiner, så da blir hun fort bra igjen!! Du må ikke klandre deg selv, vi venter gjerne i det lengste for å se at det går over. Bra at du fikk henne til dyrlegen så fort!!
Ha en fin uke videre!!
Nuss til Benita fra Roxie og Disel!!
Det var bare helt i starten at behandlingen var ubehagelig for Benita ( akkurat som Sidsel forutsa, og takk for gode tips! ), nu går det greit og hun samarbeider flott. Men dette var også en liten lærepenge / påminnelse om å sjekke ofte ( det har jeg vært flinest til å gjøre -daglig - i flottsesongen.. ), og å reagere på lukt og andre små signaler.
Takk alle sammen for de koselige omtankekommentarene. Hilsen fra Benita og meg.
Stakkars Benita! Men godt å høre at det går framover og at behandlingen ikke gjør vondt lenger! Jeg ville ikke vært noe flinkere enn deg til å oppdage problemet,- men nå har jeg lært noe nytt og vil forhåpentlig være på vakt og tolke signaler tidlig!
Stakkars Lita-Benita, og stakkars matmamsen. Håper det går fort over - og blir helt bra! Og at matmamsen slutter å ha dårlig samvittighet!! Dette kunne skjedd hvem som helst! Og nå er behandlingen i gang, så matmamsen har jo gjort alt hun kan :-)
Stor klem og ønske om god påske!
Det tok sin tid det der. Benita ble ikke friskmeldt til å avslutte behandlingen før tirsdagen etter påske. Men da så alt ut til å være ok. Det ble en påske uten de helt store fysiske utskeielsene på oss. Jeg hadde kun fri selve påskehelga. Min kjære hadde en veldig dårlig ryggperiode og var ikke i form til å være med på tur. Dermed holdt vi også oss mest rundt husveggan. En liten tur til fjells ble det alikevel. Og mange deilige late timer i solveggen med en lykkelig hund tuslende rundt.
Legg inn en kommentar