På bloggen her har jeg hittil valgt å fokusere kun på opplevelser sammen med Benita, så dette blir et aldri så lite sidesprang:
Neste søndag selger jeg motorsykkelen min... Min røde, vakre Suzabell (Suzuki GSX 600 F).
Vel, hun er jo blitt 11 år gammel, så hun er ikke like vakker som når jeg fikk henne. Litt falmet i lakken og litt oppskrubbet her og der (i likhet med mor selv). Det er rart med det, man kan faktisk føle et "nært og personlig" forhold til en motorsykkel også, hvor sykt det enn kan høres ut for de som ikke har opplevd å være bitt av den basillen selv. Vi har hatt mange opplevelser og lange fine ferieturer på hver vår storsykkel opp gjennom årene, jeg og mannen min. Alene, med ungene bakpå, så en periode med yngste datter på lett motorsykkel mellom oss og også en periode der vi noen ganger haddde med oss hund (Shiba) i spesialtankveske. Hun likte godt å være en del av "flokken" på tur.
I tillegg har store deler av nærmeste slekt og vennekrets kjørt motorsykkel i perioder, så det har vært en naturlig del av hverdagen, miljøet og livsstilen vår i mange år. Jeg husker på ettervinteren i 2001 når vi spurte yngste om hvor vi skulle dra på MC-ferie og hun svarte: til Legoland! Jeg så på far når jeg tok stuntet på sparket og svarte: Ok! Han smilte tilbake: Ok! Og sånn ble det. En av mange herlige sommerferieturer som vi har masse gode minner ifra. Gubben solgte sin i forfjor ( Honda CBR 1100 xx, Super Blackbird). Det blir neppe invistert i nye storsykler igjen når de først er solgt og borte. Benita er nok bare glad til. Hun er alt for stor og voksen til å passe i tankveska og kan uansett ikke være med på sånne turer.
For endel år tilbake hadde vi "hytte på havet", en innebygget Årø 28 med akterkabin og vi elsket det livet også. Det var med sterkt blandede følelser vi valgte å kvitte oss med den. Nu nøyer vi oss med småbåt for å fiske " i fjærsteinan" og det er også bra. Livet går videre med nye og andre gleder.
For endel år tilbake hadde vi "hytte på havet", en innebygget Årø 28 med akterkabin og vi elsket det livet også. Det var med sterkt blandede følelser vi valgte å kvitte oss med den. Nu nøyer vi oss med småbåt for å fiske " i fjærsteinan" og det er også bra. Livet går videre med nye og andre gleder.
Og på neste søndag eller mandag kommer kjøper og henter min røde følgesvenn. Huff hvor barnslig jeg er - middelaldranes kjerringa - som synes det er vedmodig, det er jo bare en motorsykkel, sukk...
.
Jaja, dett var dett.
Det finnes epoker for alt her i livet.
9 kommentarer:
Her i huset er det blandende følelser for tohjulinger...men jeg hadde nå en 1000 kubikker stående i gangen min i hele vinter..og det sier vel litt?!
Men vi får begge frysninger for den, kevin for fart og glede, og jeg for steiner i vegen og ambulanser!
Håper du klarer deg godt uten da, nå er det kanskje nye tingt som lokker?
Jeg kan heller ikke fordra å være påsitter, det er noe helt annet å kjøre selv.
Det bruser i blodet og man føle seg ett med jernhingsten sin.
Og den som ikke VET at det kan være farlig er den som ihvertfall bør sitte hjemme i sofakroken: Det er helt vanvittig hvor mye uvettig kjøring det er etter veiene og hvor lett ting kan skje.. !
Mye tryggere sånn sett å dra på havet eller ta seg en tur i skog og mark med sine kjære, det gir frihetsfølelse og boblende livsglede det og.
Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg hadde en bil en gang jeg var kjempeglad i, og den er jo ikke mere "levende" enn en motorsykkel....
Men det er en tid for alt, som du skriver, og nå er dere sikkert klare for å fokusere på andre ting. Det blir vel ikke helt det samme etter at far sjøl solgte sin heller?
Kanskje den fasen i livet er over og det er på tide med noe annet? Der kommer vel naturopplevelsene inn. Jeg er nok den som ikke liker fart, men det er utrolig hva en venner seg til.
Det blir nok rart når den forsvinner, sånn var det med den gamle bilen min. Rart med det en er vant til.
Føler med deg Merethe! Har jo kjørt mye stor sykkel selv! Men alt har sin tid! Og nå høres det ut som den epoken er slutt for dere! Dere kan jo evt. låne sykkler hvis lysten blir for stor :) Håper det går bra med Benita, tenker mye på henne. Klem.
Du forteller/beskriver da også, så morsomt,Meres. Livet handler vel om litt mere enn hund, selvom de har en stor plass i livet, det er vel derfor vi har hund ( iallefall vi det blogger her)
Tenk på dere har vært på MC- ferietur til Danmark, med småbarn,tøffe dere.
Skjønner godt at du synes det er trist!! Vi solgte vår sykkel etter at Thea var født, så det er jo noen år siden, men jeg husker ennå at jeg synes det var vedmodig.
Å kjøre sykkel er en helt spesiell og herlig opplevelse!! Jeg tenkte da vi solgte vår at jeg skulle skaffe meg sykkel igjen senere, men nå vet jeg ikke... Begynner vel å bli for gammel til sånt kanskje???
Så herlig dere har hatt det med 2 hjulingene deres.
Det er en oppevelse å kjøre landeveien med motorsykkel.
Moro å se hvor mange av bloggerene som har hatt motorsykkel.
Jeg har ikke selv hatt den gleden å eie en selv, men min far hadde og jeg fikk være med han på mange turer da jeg var liten, fihetsfølesen det gir...kan jeg ennå lengte etter.
Det blir vel litt vedmodig å legge det kapitelet av livet bak seg
Legg inn en kommentar