Bratte fjell og svimlende stup, og jeg som ikke er glad i høyder...
Det går RETT NED hele veien til havoverflata her. Grøss!!!
Benita koser seg. Her med utsikt mot Grytøya.
Det er stupende bratt rett foran oss, og jeg føler meg aldri særlig høy i hatten da.
( Trykk på bildet og se hvordan Benita smiler fra øre til øre )
Der er vi på toppen. Harstad's lokale svar på K2, hehehe.
2 kommentarer:
Så koselig tur. Jeg blir også ganske mo i knærne og sug i magen når vi er på toppen av fjell og ser rett ned i et stup!!
Men veldig morro å ha godt på tur opp til div fjelltopper!!
Ha en fin uke!!
FOR et flott sted å bo!! Både for folk og dyr. Det er jo en vanvittig frihet i disse omgivelsene. Herlige bilder!!!
Legg inn en kommentar