MEN: I går var vi på besøk en plass oppe på fjellet der det krydde av unger, voksne, bjellesauer i alle retninger der hver eneste sau bar bjelle, og masse annen uvant aktivitet. Det hjalp ikke mye da at vi har forsøkt å jobbe bevisst med sauetilvenning. Benita ble så stresset at hun oppførte seg som en mellomting av en sprettball og en hel hønsegård, og ingenting så ut til å nytte.
(Noen flere med lignende historier?) Man vil jo gjerne vise at man har en sånn passelig bra sosialisert og veloppdragen hund, men Benita oppførte seg direkte fjottete. Sånt er FLAUT! Huff!!! Det nyttet ihvertfall ikke å snakke strengt irettesettende slik far i skammens hete forsøkte, det økte bare stressnivået. Jeg gav alle (inkludert far) streng beskjed om å overse henne, og så tok vi det så avslappa og naturlig som mulig, sto rolig ilag Benita og jeg og observerte, med små avledningssirkler når det viste seg hensiktsmessig og nødvendig. Det hjalp på. Roe ned roe ned. I ettermiddag tar jeg henne med til samme plassen igjen.
(bilde av "annen uvant aktivitet" er lagt inn i ettertid)
6 kommentarer:
Fine Benita!! Artig å høre at det er far som må ha ekstra besje når en skal overse de søte små! Her er det også far som må ha ekstra besje når vi skal overse Roxie!
Synes Benita er kjempe flink.
1 gang jeg har hund som voksen og jeg er veldig overaska over at de fl er så rolige!!
Ha en fin dag og uke!!
Hilsen oss her i sør!
:D jeg må le, her i gården er det ganske så likt, den ene øyeblikket har jeg den mest fornuftige hund en kan tenke seg, og jeg er verdens stolteste hundemamma:o)
Så er det ett eller annet som skjer, det er nevnt "villdyret våkner" tidligere denne uka på blogg. Noe alla det skjer, da kreves det litt av både mor og far ja, i en slik situasjon:o)
Jeg fortrekker din løsning, problemet er jo å klare å holde hodet kaldt og samle seg til rolig avledningsmanøver.
Det er nå herlig at der er liv dem da, jentene og guttene våre:o)
Jeg har stadig et villdyr som våkner. Jeg synes Benita er flink jeg, og dere også, som tar det så kaldt. Ikke alltid jeg orker å overse når en får noen stygge blikk.
Helt typisk! gudene veit hvor mange "aldre" jeg har unnskyldt Nalle med :o)
Tror nok det er mest å overse,og finne på noe anna, men det er ikke lett. De skal jo liksom ikke ha lov til å være gærninger når de vil heller. Vi er litt uenige om hvor konsekvente en skal være i slike situasjoner, gubben og jeg...
Morsomt å lese om Benita! Kjekt å høre at andre hunder også kan være slik! Dixie kan også plutselig finne ut at et eller annet SKAL bjeffes på, og da klarer hun ikke å roe seg ned igjen... Ikke lett å vite hva en skal gjøre da... :P Men det høres ut som dere fant en god løsning, da!
Så flinke dere er!! Høres ut som en smart ting å være litt streng mot far også ta med Benita på små avledningsmanøvre.
Jeg må også le, vi er så stolte, så stolte i det ene øyeblikket, men plutselig skjer det ett eller annet som gjør at vi faller ned fra vår høye hest med et brak. Det gjelder oss alle og det er ganske mange morsomme historier ute og går tror jeg.
Forøvrig var en "mellomting mellom en hønsegård og en sprettball" veldig beskrivende:o)
Legg inn en kommentar