Nu står det en diger elg rett utenfor stuevinduet igjen.
Jeg har nesten - bare nesten - sluttet å se meg om etter elg før jeg slipper Benita ut. De kjenner hverandre nu, aksepterer og ignorerer hverandre. De deler samme området. Vi ser og overser elgen og den pusler med sitt og overser oss. Jeg tror det er mere farlig å stresse på den og å jage den...(?). Men ripsbuskene mine blir desverre KRAFTIG beskjært.
Det blir spennende å se på lørdag (i morgen) hvordan hun takler det med hest, for da skal hundeklubben profilere klubb og hund i forbindelse med et ridestevne. Nu er hun blitt vant til å overse andre store dyr. Jeg er overbevist om at det også kommer til å gå bra.
9 kommentarer:
Det går nok bra med hest,hun har jo hilst på det i sine yngre dager:-)
Helt utrolig det med elgen.Dumt at den tar ripsbuskene dine.God helg.siss
Så flink Benita er da som overser elgen!! Går nok kjempe bra i dag også!! Her er vi "plaga med rådyr i hagen" Jeg synes det er koselig jeg da men vi kan ikke ha tulipaner løkblomster for da spiser de det opp med engang!! Lykke til i dag!!!
Jeg tenker som så... overser Bienna en elg...så overser hun iallefall en snill hest...;o)
Ubegripelig for meg at en kan ha elg i hagen...skummelt synes jeg..
Tenker Benita tar det med stooor ro jeg. Og jeg er glad jeg ikke har elg i hagen, for jeg er igrunnen redd for voksne elger! Skrekk og gru! God helg ønskes dere fra Sandefjord :)
Ja, det går nok helt fin med hest, hvis hun ikke bryr seg om elger en gang! :) Dixie er ikke akkurat så glad i hester, men vi går forbi et sted med hester av og til for å få trent henne opp til å ikke bry seg om dem... :) Lykke til!
Elg i hagen synes jeg høres skummelt ut. Vet ikke helt om jeg hadde stolt på den.
Hest synes Charlie er litt skummelt. Han har hils på noen flere ganger , men er mer interessert i å sjekke dem bakfra. Vi har jo et ridesenter i Vestmarka. Der er det mye hester ute på sommeren.
Er det en fjorårskalv som er jaga fra mor si? De kan jo være litt forvirra ei stund. Jeg bruker å gå og prate høgt med meg sjøl på forsommeren, da unngår jeg å møte ku og kalv iallefall. Det er store dyr!
Nalle har også vist dem respekt, men når de begynner å springe - våkner jaktinnstinktet...
Hvordan gikk det med dere idag, mon tro?
Det er nok en fjorårs oksekalv, tror jeg.
Håper stakkaren forsvinner til skogs snart,da.
Legg inn en kommentar