Jeg har to nære familiemedlemmer som lever med alvorlige ryggplager, og sånt er selvfølgelig noe som påvirker ens eget liv også veldig sterkt. Mannen min har i alle år vært engasjert i ryggforeningen, og hvert år har han stilt villig opp på stand på ryggdagen nesten uansett hvordan hans egen helse har vært den dagen. Det er mange rundt omkring som sliter, og det viktig for han å bidra til spre informasjon om hva ryggforeningen er og hva de står for. (Se evt. mere her: www.ryggforeningen.no ).
Ryggforeningens hovedformål er:
Arbeide for å bedre situasjonen for alle med lidelser i nakke, rygg og/eller bekken og andre ryggrelaterte plager
Arbeide for å forebygge lidelser i nakke, rygg og/eller bekken og andre ryggrelaterte plager
Arbeide for økte rettigheter for ryggplagede innenfor helsevesenet og NAV.
I år er aller første gang at han ikke har stilt opp for foreningen på denne dagen. Vi fikk nemlig mulighet til å få hjelp til å skifte over til vinterdekk på bobilen inne i en stor hall, det hastet da det allerede var kommet snø på bakken, og dette tilbudet hadde han hverken helse eller tid til å takke nei til.
Som vanlig løp jeg til for å løfte og bære når bobildekkene skulle hentes fram. Jeg prøver alltid å være mer enn villig til de tunge takene sånn at ryggen hans skal spares for skumle belastninger.
Men huff der smalt det, i MIN rygg !!!
Og det på selveste ryggdagen Det var nu ikke akkurat sånn vi hadde tenkt at den skulle markeres. Heldigvis for Benitavoffsen hadde hun og jeg allerede gått oss en lang fin skogstur den dagen.

JEG er ikke vant til å gå rundt med ryggsmerter døgnet rundt, så jeg uffer og syter sikkert noe fryktelig nu.. Men sånn er livet, vi kan alle få oss en liten smell nu og da, men for de fleste av oss er det heldigvis forbigående. Og mandag har jeg time hos kiropraktor.